I september samlet alle lokalstyrene i Norske Trevarer seg hos Fritzøe Engros i Larvik. Det ble en samling med god diskusjon, rom for forbedring og sosialt samvær.
Positive trender i trevare-bransjen
Daglig leder Hilde Widerøe Wibe innledet med gode nyheter for bransjen. I en undersøkelse gjort av NHO går det bedre for medlemmene i Norske Trevarer enn andre medlemmer i NHO-systemet.
– Dette har vært en trend i hele 2025, sier Hilde.
– Det er viktig at vi samles og drøfter utvikling, utfordringer og løsninger, sier Hilde.
Norske Trevarer arrangerer derfor egneforumer for både vindu, dør, trapp og innredning, som er viktige møteplasser for diskusjon og samarbeid.
Rundtur i Fritzøes lager
Ole Schei Hansen, salgsdirektør industri i Fritzøe Engros, tok de 25 deltakerne med på rundtur. Her er det ca. 20.000 kvadratmeter lager med en varebeholdning på over 200 millioner kroner.
– Vi skal ha varer tilgjengelig og ha mulighet for korte leveringstider, forklarer Ole.
Kjenner dere konkurrentene?
Ole hadde et viktig poeng til deltakerne:
– Dere må vite hva dere konkurrerer mot i anbud, sier han og viser fram amerikansk rød eik.
Bent Erik Nygård viste til sammenligning amerikansk hvit eik. Disse to treslagene har svært ulik pris, og er ett eksempel på hvor viktig det er å vite at man tilbyr rett produkt.
– Vi har ett veldig bra system for nødvendige sertifiseringer, og andre dokumentasjonskrav. Når dere handler av oss så er dere trygge på at dokumentasjon er tilgjengelig. Det er også viktig med kommunikasjon i forkant hvis det er spesielle krav f.eks. Breeam, understreker Ole.
Red Grandis – det nye treslaget
Red Grandis er et eukalyptus-tre som dyrkes på plantasjer i Uruguay. Det er 100% FSC-sertifisert og har holdbarhetsklasse 2/3. Vi jobber med listing i Svaneportal. Tilbakemeldinger på bruken av treslaget i produksjon er bra, og vi tror dette kan bli ett veldig aktuelt treslag fremover.
– Red Grandis har blitt brukt i Europa i 20 år, og egner seg godt til vindusproduksjon og mange andre formål, sier Ole.
Familiebedrift i et globalt marked
Stian N. Tvetene, CEO i Treschow-Fritzøe, holdt foredrag om historien til Treschow-Fritzøe og om utfordringer og fordeler med å være en familiebedrift.
Treschow-Fritzøe har røtter tilbake til 1640 og ble Treschows eiendom i 1835. I dag har konsernet 400 ansatte og 3 milliarder i omsetning. Fritzøe Nordic er en egen avdeling som Fritzøe Engros er en del av, og herfra kommer det meste av konsernets omsetning med sine 225 ansatte.
Globale utfordringer
– Utfordringen til bransjen er at vi blir påvirket av alt som skjer utenfor våre grenser. Vi lever i et globalt marked som gir lokale konsekvenser. Internasjonal handel og sanksjoner slår rett inn i våre markeder, sier Tvetene.
– Vi må bygge robusthet uten at vi har forutsigbarhet. Effektiv drift og skalerbarhet blir viktigere og viktigere.
For å kunne gjøre dette på best mulig måte må bedriften ha gode partnerskap som sikrer leveringsdyktighet, sporbarhet og skalerbarhet.
Fordelene med familieeierskap
– I en familiebedrift tenker vi ofte i generasjoner, ikke kvartalsvis. Vi har dermed lange perspektiver, og eiere som gjerne er mer villige til å investere, forklarer Tvetene.
Eierne er også tettere på, og beslutninger blir gjort raskt. Familiebedrifter har også vist seg å ha bedre evne til å tilpasse seg usikkerhet og uforutsette hendelser. De bygger sterk kultur, tillit og omdømme.
Han var også inne på utfordringene med generasjonsskifter i familieeide bedrifter, og dette var det nok mange av deltagerne som kjente seg igjen i.
Yrkesfag på fremmarsj
Fredag morgen gikk turen til Thor Heyerdahl videregående skole, som er landets nest største med 1700 elever og 300 ansatte. Skolen er 14 år gammel, og for første gang i år er antall søkere til yrkesfag flere enn til studiespesialisering. Hele 56% har søkt seg til yrkesfag.
Flere unge må fullføre
Henning Weider, leder for Våre Unge i Larvik kommune, fortalte om prosjektene som alle har samme mål: Få flere unge i alderen 15 til 25 år til å gjennomføre videregående opplæring og komme ut i arbeidslivet.
– Hele 9,9% av ungdom i hele landet havner utenfor skolesystemet. Det har vi som samfunn ikke råd til, sier Weider.
– Vi trenger alle hender vi kan få tak i framover. Derfor må vi klare å engasjere dem på en annen måte, og endre hvordan skolen er bygget opp. Vi må klare å realisere kompetansen ungdommene har, for dem selv først og fremst, men også for samfunnet generelt.
Praktisk jobbing gir engasjement
Inne på snekkerlinjen fikk deltakerne raskt et bevis på hvordan praktisk jobbing skaper et annet engasjement og gir motivasjon til å komme på skolen.
Jonathan forteller at han har ADHD, og hadde mye fravær på ungdomsskolen.
– Jeg klarer ikke å sitte stille, forteller han.
Da han kom inn på yrkesfag VG1 ble hverdagen en annen.
– Jeg har alltid hatt interesse for snekring. På snekkerverkstedet får jeg utfolde meg og brukt kroppen. Jeg må utnytte den energien jeg har innvendig. Og det får jeg gjort på en god måte her.