Tre og Profil var i år til stede på Arendalsuka for aller første gang – sammen med Norske Trevarer. Og det ble en opplevelse! Med 190 000 besøkende og hele 2 287 arrangementer var årets Arendalsuke større enn noen gang. For en førstegangsbesøkende var det nesten overveldende mange mennesker, og et yrende folkeliv i alle gater og på alle scener.
Sløyd på agendaen
Et av arrangementene vi fulgte var “Ja til mer sløyd!, arrangert av Norske Trevarer. Her sto både ungdom og utdanning i sentrum – og spesielt hvorfor sløyd er avgjørende for framtidens rekruttering til bransjen.
– Velkommen til kanskje Arendalsukas viktigste samtale: Om framtidens muligheter for barn og unge, framtidens skole – og framtidens fagarbeidere, sier daglig leder Hilde Widerøe Wibe.
Hun pekte på hvordan digitale skjermer og en teoritung skole dominerer, mens sløydsalene rundt i landet står tomme.
– Sløyd er ikke gammeldags. Sløyd er fremtida, slo Hilde fast.
Ingrid Finnes i Norske Trevarer fulgte opp:
– Sløyd er ikke bare et fag – det er en inngangsport til kreativitet, mestring og framtidens kompetanse. Sløyd må ikke glemmes. Sløydsalene må brukes.
Kompani Sløyd
Norske Trevarer representerer rundt 300 medlemsbedrifter, og mange av dem er allerede med i satsingen Kompani Sløyd. Her får elever prøve seg både i sløydsalene på skolene og ute i bedriftene, hvor de møter moderne maskiner og ser hva man faktisk kan skape med tre.
En undersøkelser viser at 90 % av elevene selv ønsker mer sløyd.
Fakta og utfordringer
Tall som ble lagt fram under arrangementet viste:
. 65 % av rektorer/ledere ved skolen, sier at de mangler penger til god sløydopplæring.
. Over halvparten mangler kvalifiserte lærere.
. 78 % av befolkningen mener trevarebedriftene er viktige for å sikre fagkompetanse og yrkesopplæring.
. Norge vil mangle 90 000 fagarbeidere innen 2035.
– Dette handler ikke bare om utdanning, men om arbeidslivet, klimakampen og framtidens verdiskaping, sa Hilde.
Panelsamtalen
Paneldebatten besto av unge politikere:
Debatten tok for seg spørsmål som:
∙ Hvordan kan vi sikre lik tilgang til gode sløydsaler i hele landet?
∙ Hvordan balansere teori og praksis i skolen?
∙ Kan sløyd være nøkkelen til grønn omstilling og entreprenørskap?
Politikerne delte egne erfaringer med sløyd fra barndommen og diskuterte hvordan partiene deres vil løfte de praktiske fagene framover.
Bransjens stemme
Styreleder i Norske Trevarer, Gunnar Adolf Aanesland, som også driver Aanesland Fabrikker, deltok med sine erfaringer fra bransjen. Han fortalte ungdommene hvor givende det er å jobbe i en trevarebedrift:
– Her får man brukt kreativiteten sin. Det er stor etterspørsel etter alle typer mennesker, og vi trenger ungdom som kan teknologi. For bransjen utvikler seg hele tiden, og vi trenger de unge som kan data.
Sløyd er framtid
Avslutningsvis oppsummerte Hilde hvorfor Norske Trevarer satser så sterkt på sløyd:
∙ Sløyd gir elevene mestring og selvtillit.
∙ Sløyd gir barn en vei inn i arbeidslivet.
∙ Sløyd er en nøkkel til å forstå materialer, miljø og grønn verdiskaping.
– La oss gjenreise sløydsalen. La oss gjøre rom for å skape – med hodet og med hendene, sa hun til slutt.
Boligkrise – hva gjør vi?
Da Byggenæringen inviterte til diskusjon om boligkrisen ble det full brakke under Arendalsuka. Det bygges alt for lite og det tar alt for lang tid, er den allmenne oppfatning.
Regjeringen har satt et ambisiøst mål om å bygge 130.000 boliger de neste årene – men hvordan skal vi få det til i praksis? Hva hindrer oss i dag, og hvilke grep må tas for å få fart på boligbyggingen? Det var innledingen til diskusjonen der både sentrale aktører i byggenæringen og politikere stilte opp.
Løsningen kan være standardiseringer, føringer til kommuner og frister som skal overholdes. Vi trenger langvarig drift og politisk gjennomføringsevne. Fordi vi trenger flere boliger, raskere og billigere.
–Bolig er nå en forskjellsmaskin, mener Joachim Espe i Fellesforbundet. Det blir et gap mellom de som eier og de som leier.
Eirik Gjelsvik, adm. direktør i Backe AS stadfester at det har vært et fall i boligbyggingen på 40% siden 2022. –Sammenhengen mellom renteutviklingen og fallet i boligbyggingen henger tett sammen, mener han. Malen er at det må bygges 20.000 boliger i året. Selv det er nok for lite, men vi har uansett et stykke dit. En rentenedgang hjelper litt, men det klarer ikke å demme opp for den kraftige prisveksten vi har sett de siste årene, eller den altfor sene saksbehandlingstiden. Konsekvensen av lav boligbygging fører til store sosiale forskjeller, redusert arbeidsmobilitet og redusert vekst.
Forslag til hva som kan gjøres:
-Fjerne dokumentavgift for førstegangskjøpere og styrke husbanken.
-En stor forenklingprosess i saksgangen.
-Utnytte areal som allerede er tilgjengelig som industribygg, eksisterende bygg og andre arealer.
-Sløyd må tilbake i skolen. Kampen om arbeidskraft kommer til å bli gigantisk, og vi trenger mennesker med yrkesfaglig kompetanse. For å få til det må praktiske og estetiske fag være en del av lærerutdanningen. Og lærerne er en del av løsningen her.
Skogløftet: Skog som arv og investering
Skogeierforbundet inviterte til en uformell, tankevekkende og underholdende kveld under Arendalsuka. Kvelden ble ledet av Jon Almaas.
Her ble det presentert myter om skogen, blant annet om flatehogst, karbonbinding og hogst vs. nedbygging. Ekspertpanelet besto av næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog og skogbruksleder Anne Austjore Våle i AT Skog.
Det ble også en parterapi-time der Nils Forren, leder for Senterungdommen og Emma Strandbakke, nestleder for unge Venstre fikk muligheten til å komme til enighet om bruk av skogen og naturressurser. Det viste seg å være så godt som umulig, og de ble tilsutt enige om å være uenige.
Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen, Ferd-eier Johan H. Andresen, skogeier Carl Otto Løvenskiold og Nordeas sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt møttes på scenen. Temaet: verdien av norsk skog.
Saltvedt slo fast at skogen er avgjørende for å binde CO₂, men la til at den økonomiske bærekraften først og fremst ligger i produktene skogen gir.
Løvenskiold – Norges største private skogeier – beskrev skogen som både ansvar og glede:
– Våre forfedre kjøpte eiendommen i 1649. Vi skal ta vare på den videre i generasjoner. Skogen gir råstoff til industrien, men også rom for friluftsliv.
Andresen, som eier skog ved Drammen, var mer personlig i sitt forhold:
– Jeg liker å klemme trær og plukke bær under dem. Å eie skog gir en helt egen glede, sa han, men la til at økonomien også må gå opp for å kunne investere videre.
Både Løvenskiold og Andresen understreket at aktiv skogforvaltning gir mer skog i dag enn tidligere, og at vern er en naturlig del av driften.