Fra arkitekt til møbelsnekker
– Drømmen har lenge vært å bli arkitekt, men når jeg begynte på studiet som arkitekt fant jeg fort ut at det var altfor mye data for meg, forteller Sivert Øveraas. Skolen hadde et verksted, der begynte han tidlig å utforske ulike materialer og verktøy. Han bygde mest modeller og trivdes veldig med det – å skape noe på egen hånd er en veldig god følelse.
Det var i denne perioden en god venn av Sivert som er møbelsnekker viste ham Mysen møbelsnekkerskole. – Der søkte jeg med en gang og kom inn, sier han.
Trivsel på skolen og lærlingplass
– Der trivdes jeg veldig godt. Når vi hadde praksisperiode på skolen var jeg hos Caspari i 2 uker. Det førte til en lærlingplass der, forteller Sivert. Nå har han vært der i 2 år og ble ferdig med svenneprøven i juni. – Jeg trives veldig godt og har fått all den oppfølging jeg ønsket, sier han.
Svenneprøve med personlighet
Til svenneprøven valgte Sivert å et møbel der skroget er i eikefinert MDF med en tykkere kantlist i heltre på 20 x 20 mm for å felle inn hengsler. Skuffekassen er i lønn med eikefront og fyllingsdør i eik. – Der valgte jeg å få frem mest mulig av margstrålene – mange ville nok ha unngått dette, men jeg syntes det gir et fint spill i frontene, forklarer han.
Skuffekassen er sinket sammen med sink og tapp på bakstykket og halvfordekt i front. Skapet er oljet med 2 strøk Osmo hardvoksolje silkematt, mens innsiden av skuffekassen er lakkert. Sivert fikk 56 timer på prosjektet.
Fra stress til mestring
– Når jeg startet på svenneprøven ble jeg litt stresset i starten og grudde meg veldig til å begynne, innrømmer Sivert. – Men når jeg først startet koste jeg meg veldig – da glemte jeg all stress i forkant.
Glede ved yrket
På spørsmål om hva han liker mest med å jobbe som møbelsnekker, svarer Sivert: – Man lærer noe nytt hver dag, og det er så mye forskjellig man kan gjøre med treverk. Det finnes forskjellige måter å komme fram til løsnigner på, men man kommer frem til samme resultat til slutt.
Et konverterbart møbel
–Jeg har alltid likt å bruke hendene, forteller Sam William Reeves. –Morfaren min, som var ingeniør men hadde møbelsnekring som hobby, introduserte meg tidlig til faget. Jeg skjønte tidlig at jeg ville drive med noe kreativt.
Sam valgte møbelsnekring på Munch vgs, og skjønte raskt at dette var det han ville satse på. –Siden den gang har jeg vært opptatt av tilpassing, restaurering av møbler og tradisjonelt håndverk, forteller han.
Sam startet læretiden på Den Norske Opera, men kort tid etter kom pandemien. Dermed fikk han et ufrivillig opphold i læretiden.
Sam fikk seg derfor jobb i et firma der han fikk mulighet til å reparere gamle vinduer for Norsk Folkemuseum. Etter hvert fikk han også andre oppgaver innen tradisjonelt håndverk og vedlikehold. –Folkemuseet er fullt av mennesker med bred kunnskap som setter pris på godt håndverk, og jeg ble veldig godt tatt imot. Samtidig som jeg jobbet på Folkemuseet tok jeg svenneprøven min på Edvard Munch vgs, forteller han.
Et konverterbart møbel
–Til svenneprøven valgte jeg å lage et møbel som kan konverteres til et vitrineskap. Møblet besto av selvlagde plater i kryssfiner, med heltre eik i dører, ramme og topplate. Skuffeboksen, fyllinger og hyller ble laget av finert eik på MDF, mens skuffen ble laget som en «fransk skuff». Møbelet har også detaljer som justerbare føtter og messingbeslag.
Arbeidet tok 92,5 timer tilsammen. Jeg brukte sliss og tapp i rammen, sinking i skuffen og domino i skuffeboksen, og overflatebehandlet med to lag Osmo hardvoks og ett lag trestjerners gulvlakk i skuffebunnen.
Sam la vekt på design i møbelet sitt. Eiken hadde sine egne «skjønnhetsmerker», og jeg valgte å gi dørene en «fossefalleffekt» ved å la fiberretningen ligge nedover. Jeg finerte dørene med bookmatch-metoden for speileffekt. Skuffefronten viser hjerteved, og både skuffen og skuffeboksen er laget med samme bookmatch-teknikk. Å kun bruke høvel før overflatebehandlingen ga en blank og glatt finish.
Utfordringer og læring
–Svenneprøven var utfordrende. Skolen var under ombygging, og jeg møtte hindringer som vannlekkasje, strømbrudd og maskinfeil. Det gjorde en allerede stressende prøve enda mer krevende, og jeg gikk over tidsrammen – noe som påvirket karakteren.
–Men det var også lærerikt og givende. Jeg likte håndhøvling, dimensjonering og designvalgene mine. Selv om ikke alt ble som tenkt, lærte jeg hva som fungerer og ikke fungerer, og hva jeg kan bli bedre på. Det viktigste var at jeg fikk fullført og endelig fikk svennebrevet.
Sam forteller at han hadde en mer tilrettelagt svenneprøve fordi han har autisme. En av sensorene hans, Mikkel, var veldig tålmodig og forståelsesfull, og Sivert mener at han har mye av æren for at han klarte å gjennomføre og bestå prøven. –Jeg vil derfor gjerne gi han en ekstra stor takk for all hjelp jeg fikk, sier han.
Framtiden med tre
–Det jeg liker med møbelsnekring er å skape ting med hendene og forstå hvordan ting er laget. Treverk lever sitt eget liv. Jeg synes det er gøy å se tre bestemme litt selv hva det skal bli. Et godt laget møbel kan vare i flere tiår, og mulighetene er uendelige.
–På Folkemuseet tas gjenbruk, ombruk, vern og reparasjon på alvor, og det inspirerer meg. Jeg er opptatt av å bevare kunnskapen om materialer som varer over tid. Min drøm er å se mer heltre møbler av god kvalitet tilgjengelig, helst kortreist. Det har vært mye bruk og kast tidligere, så jeg håper det blir mer populært å bevare det vi har.
