Tekst: Advokat/partner Hans Christian Aarnes i Advokatfirmaet Økland & Co AS

Skjønnhetsfeil – estetiske avvik uten funksjonell betydning – er et praktisk tema i forbrukerentrepriser og en problemstilling leverandører ofte må ta stilling til. Forbrukeren legger ofte stor vekt på detaljer som farge, symmetri og overflatebehandling, mens entreprenøren kan oppfatte kravene som urimelige sett i lys av at det ofte kan påløpe betydelige kostnader ved å rette. Nedenfor gis det en oversikt over leverandørens ansvar ved skjønnhetsfeil. 

Når foreligger det en mangel?

Det følger av bustadoppføringslova § 25 at det foreligger en mangel dersom resultatet ikke er i samsvar med de kravene som følger av avtalen. I praksis vil dette si at det foreligger en mangel dersom det eksempelvis leveres et fullt ut funksjonelt kjøkken, men kjøkkenfrontene ikke er i avtalt fargekode. 

Entreprenørens plikt til å rette mangelen

Hovedregelen er at forbrukeren kan kreve at entreprenøren retter. Unntaket gjelder der rettingen vil føre til kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår. Unntaket gir uttrykk for det som ofte kalles misforholdbegrensningen, og legger opp til en forholdsmessighetsvurdering. Dette gjelder både i forbrukerentreprise og etter NS8405. Hvor store kostnader og ulemper entreprenøren må finne seg i, vil avhenge av hva mangelen har å si for forbrukeren. 

Det forbrukeren oppnår omfatter både økonomiske og eksempelvis estetiske forhold. Ved vurderingen av hva forbrukeren oppnår skal det også legges vekt på miljøhensyn. For entreprenøren vil det som regel være kostnadene som blir det sentrale for vurderingen. 

Dersom mangelen går ut over funksjonsdyktigheten skal det mye til før entreprenøren kan nekte å utbedre. Dersom mangelen er av alvorlig art, eksempelvis slik at det går utover sikkerhet, vil ikke unntaket kunne redde entreprenøren. Dersom rettingen også berører andre parter taler dette for at entreprenøren kan nekte retting.

Hvis vi tenker oss eksempelet ovenfor med feil fargekode på kjøkkenfrontene – og tenker oss at dette gjelder for samtlige kjøkken i et leilighetsbygg – kan kostnadene med å rette fort bli svært høye, og entreprenøren kan derfor ønske å motsette seg retting. 

Dersom entreprenøren ikke retter

For mangler som ikke blir rettet, kan forbrukeren kreve prisavslag. Prisavslag og retting er gjensidig utelukkende sanksjoner. Det kan likevel være praktisk med en kombinasjon av prisavslag og retting ved at mangelen rettes et stykke på vei, og det gjenværende avviket kompenseres gjennom et prisavslag. Dette vil typisk være aktuelt der full retting vil føre til kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår.

Prisavslaget skal som hovedregel utmåles tilsvarende rettekostnadene. Blir kostnadene urimelige høye sett i forhold til mangelens betydning for forbrukeren, skal prisavslaget utmåles til verdireduksjonen mangelen medfører, men minst tilsvarende entreprenørens eventuelle besparelse ved å levere mangelfull ytelse.

Ved vurderingen av hvilken verdireduksjon mangelen medfører skal det i utgangspunktet ses hen til reduksjonen i markedsverdien. Det er imidlertid ikke avgjørende at det foreligger reduksjon i markedsverdien. Høyesterett har uttalt at det unntaksvis er adgang til å utmåle prisavslag skjønnsmessig slik at det svarer til den verdireduksjon mangelen representerer for forbrukeren. I slike tilfeller stilles det krav om at forbrukeren viser til konkrete ulemper som fremstår som plausibelt at han eller hun vektlegger. 

Et praktisk eksempel følger av Høyesterett sin dom inntatt i HR-2018-392-A. En forbruker hadde inngått kontrakt med en utbygger om kjøp av en enebolig under oppføring. Boligen ble ved en feil oppført lengre mot nordøst enn avtalt, noe som medførte at passasjen mellom boligen og naboeiendommen ble mindre og innsynet mellom husene større. Høyesterett fant at retting ville være uforholdsmessig kostbart, og det ble i stedet utmålt et prisavslag. Entreprenøren hadde ikke hatt noen besparelse, og det ble ikke anført at boligens økonomiske verdi var påvirket. Høyesterett utmålte, under dissens, et skjønnsmessig prisavslag slik at det tilsvarte verdireduksjonen mangelen representerte for forbrukeren. Forbrukeren hadde tidligere foreslått kr. 85.000,- som alternativ til at grunnmuren ble flyttet. Høyesterett la dette til grunn og forbrukeren ble tilkjent kr. 85.000,- i prisavslag. 

Avslutningsvis

Hvorvidt retting vil føre til kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår, beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak.  Skulle det oppstå tvist om hvorvidt entreprenøren i prinsippet er pliktig til å rette, eller hva et eventuelt prisavslag skal beløpe seg til, kan det være fornuftig å ta kontakt med advokat for å få en juridisk vurdering og bistand med din sak. Har du noen spørsmål knyttet til leverandørens ansvar ved skjønnhetsfeil, eller annet innenfor entrepriseforhold, er det bare å ta kontakt med Advokatfirmaet Økland & Co AS for mer informasjon om hva vi kan bistå med.