Gilje Tre var akkurat klare til å flytte inn i sine nyoppussede kontorer da brannen brøt ut 27. mai. 60 prosent av bygningsmassen ble berørt. Strøm, data og halvparten av maskinparken ble ødelagt. Alt de trengte, var borte. Allerede dagen etter satte Gilje i gang Operasjon Føniks – de skulle reise seg av asken for å bli enda bedre. Prosessen pågår fortsatt, men i august feiret de sin gjenåpning med stor lettelse og stolthet.

Gilje Tre holder til i Dirdal, et lite sted der arbeidsplassene kanskje er ekstra viktige. På vei dit kjører vi forbi to idrettshaller der Gilje-logoen pryder veggen. For de er ikke bare en arbeidsplass for sine 200 ansatte – de er en viktig bidragsyter til lokalmiljøet.

– Vårt mål er å skape varig verdi for kunde, ansatte og samfunn, sier daglig leder Thor Eirik Gilje.

En helt ny teknologi

Vi møter Thor Erik, Kenneth Gilje og markedssjef Elin Gilje Jakobsen. Det første de vil snakke om, er ikke brannen, men en verdensnyhet de nå tar i bruk: en kjernevedscanner utviklet i samarbeid med SINTEF, verifisert av Norsk Treteknisk Institutt.

Teknologien gjør noe som aldri før har vært mulig – å identifisere og kvalitetssikre kjerneved i produksjonsprosessen. Gilje har søkt EU-patent på løsningen, og har gitt den navnet CoreXplore by Gilje.

– Vi har utviklet noe som faktisk er helt nytt i bransjen, sammen med SINTEF. Da føltes det feil å bare kalle det «scanneren vår». Noe så særegent fortjener et eget navn, sier Elin. Det handler også om merkevarebygging – vi vil at kundene og samarbeidspartnerne våre, etter hvert også internasjonalt, skal kjenne igjen teknologien.

Bakgrunnen er strengere EU-krav til kjemikaliebruk. Fra 2030 blir propikonazol – et treimpregneringsmiddel som brukes mot sopp og råte – forbudt i maling og overflatefilmer. Kjerneved har naturlige egenskaper som gjør den til et alternativ.

– Vi bruker allerede maling uten løsemidler, og kan snart fase ut miljøgifter som propikonazol, samtidig som vi forlenger levetiden på vinduene og dørene våre til over 60 år, sier Thor Eirik.

Satsingen er del av en større omlegging: de siste årene har Gilje investert over 100 millioner kroner i ny teknologi og produksjonsflyt.

– Vi går vår egen vei, sier Kenneth. Vi har stor tro på egen kompetanse, og løser våre egne utfordringer. Det er aldri tvil om hvor vi skal, og vi blir stadig bedre på det vi holder på med.

Troen på egne løsninger gjenspeiles også i andre deler av virksomheten: Gilje har utviklet sitt eget datasystem internt. Nettløsningen Giljevarden er også egenutviklet.

Aldri i tvil om fortsettelsen

Det er tydelig at Elin, Kenneth og Thor Erik helst vil snakke om fremtiden, med stor entusiasme rundt nyvinning og utvikling. Men vi kommer ikke utenom brannen. Hvordan var tankesettet rett etter at katastrofen var et faktum? Var det ikke naturlig å ville gi opp?

Nei – tvert imot, mener alle tre. Gilje har levd etter LEAN-prinsippet i mange år, og de har trent på problemløsning så lenge at tankesettet nesten går på autopilot.

– Vi visste at vi hadde folk, kompetanse og giv til å fortsette. Det var aldri noen annen mulighet enn å bygge opp igjen, sier Kenneth. Navnet Operasjon Føniks ble naturlig, fordi Føniks reiser seg fra asken for å bli en enda bedre versjon av seg selv. Det er målet vårt, og vi er på vei.

De begynte umiddelbart med daglige nyhetsbrev til de ansatte, slik at alle fikk fortløpende informasjon om veien videre. Det skapte både trygghet og forutsigbarhet i en ellers kaotisk hverdag. To tredjedeler av de ansatte måtte permitteres, og jevnlige samlinger for alle ble ekstra viktige. Budskapet var tydelig: de skulle bygge opp igjen raskt, og det skapte gnisten alle trengte.

– Den kulturen vi har bygget gjennom mange år, fikk vi virkelig se i praksis nå, sier Kenneth. De ansatte ville bidra, og engasjementet var så stort at Gilje selv fikk stå for mye av oppryddingen, i stedet for å overlate den til forsikringsselskapet.

– Vi fikk gjort mer på en uke enn det forsikringsselskapet ville klart på en måned – og det er faktisk deres egne ord, smiler Kenneth.

– Vi gikk nok alle på adrenalin de første ukene, fortsetter Elin. Også kundene viste seg lojale: mange bestillinger ble bekreftet uten fastsatt leveringstid. Det er vi svært takknemlige for.

Kulturen på prøve

Katastrofen ble en test på kulturen i bedriften. Folk er vant til å ta ansvar, og det har vært rørende å se hvordan alle har jobbet natt og dag for å få virksomheten på beina igjen. Samholdet har alltid vært godt, men det de har vært gjennom nå, har ført dem enda tettere sammen.

Da permitterte ansatte skulle kalles tilbake, var alle enige om at de som trengte det mest, skulle få komme tilbake først. Da Gilje på et tidspunkt trengte nattevakter i helgene, meldte 70 personer seg frivillig.

Veien tilbake

Halvparten av maskinkapasiteten ble totalskadet i brannen – noe som i praksis betydde full stopp, siden hele karmlinjen gikk tapt, og et vindu fungerer dårlig uten karm, forklarer Thor Erik.

Maskinleverandørene har stilt opp for å få produksjonen i gang igjen. Verktøyleverandøren Leitz er ett eksempel: de leverte verktøy Gilje var helt avhengig av på fire uker, mot normalt 13. Samarbeidet med forsikringsselskapet har også vært godt.

Rammelinjen er nå oppgradert og kom i gang igjen i begynnelsen av august. Da Gilje feiret gjenåpningen samme måned, lå produksjonskapasiteten på 20 prosent – og den øker stadig.

– Vi ender opp med en utvidelse, forteller Thor Erik. Det blir endringer både i flyt og lagerkapasitet, og i desember monteres et nytt maskineringssenter.

Usikkerheten er likevel ikke helt over.

– Det er vanskelig å vite sikkert om det som er friskmeldt, faktisk er friskt, sier Kenneth. Første produksjonsdag kollapset hele sju frekvensomformere samtidig.

Den usikkerheten må de leve med. Men for hver dag som går, kommer Gilje nærmere målet sitt: å bli enda bedre enn de var.