Av Ole Sperre, Advokatfirmaet Økland & Co AS
Valgkampen er godt i gang og et brennhett tema er skatt og særlig formuesskatt. Det handler om skattenivå, effektivitet i skattesystemet og om hvem som skal bestemme samfunnets spilleregler.
Partiet Høyre sier bl.a. flg: «Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende. Norge trenger flere vekstbedrifter i privat sektor. Derfor bør formuesskatten på arbeidende kapital, som i praksis er kjettinger, maskiner, driftsbygninger og lignende, fjernes.»
Formuesskatten omfatter den nettoformue en person eier ved årsskiftet. Begrepet «arbeidende kapital» brukes gjerne om formuesobjekter som er knyttet til næringsvirksomhet – typisk driftsmidler, varebeholdning og aksjer/andeler i aktive selskaper. Nedenfor gjennomgås hvem som ilegges formuesskatt på slik kapital, hvordan verdsettelse skjer, hvilke rabatter som gis, og hvordan gjeldsfradraget begrenses.
1. Hvem er skattepliktig – og hvem er fritatt?
1.1 Personlige skattytere
Personlige skattytere bosatt i Norge er formuesskattepliktige etter de alminnelige fellesreglene for formue i kapittel 4 i skatteloven.
1.2 Selskaper
Skatteloven § 2-36 første ledd bokstav a slår fast:
Fritatt for skatt på formue er:
a. aksjeselskap og allmennaksjeselskap.
Dermed ilegges formuesskatten kun på aksjonærnivå, ikke i selskapet selv. Tilsvarende fritak gjelder for bl.a. verdipapirfond, visse ansvarlige selskaper mv. Fritaket for formuesskatteplikt hos selskapet etter bestemmelsen her, sikrer enkelbeskatning av selskapsformuen og representerer et unntak fra § 2-2 om at bl.a. aksjeselskaper hjemmehørende i riket har skatteplikt.
2. Hva omfattes av «arbeidende kapital»?
Begrepet «arbeidende kapital» kan være uklart. I formuesskatteregelverket finnes ingen legaldefinisjon, men uttrykket omfatter i praksis:
• Driftsmidler som faktisk benyttes i virksomhet
(maskiner, inventar osv.)
• Vare- og råvarebeholdning
• Aksjer/andeler i selskaper som driver nærings‐
eller investeringsvirksomhet
• Utlåns- og fordringsporteføljer som inngår
i virksomheten
3. Verdsettelse – hovedregler og rabatter
3.1 Driftsmidler og varebeholdning
Skatteloven § 4-17 lyder bl.a.:
«(1)Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved skattefastsettingen
(2) Driftsmidler verdsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi.»
Det betyr at et maskinpark‐objekt med skattemessig verdi 1 000 000 kroner settes til 700 000 kroner i formuesskattegrunnlaget.
Varer må verdsettes til anskaffelsesverdien eller ev. tilvirkningsverdien også ved formuesfastsettingen. Den regnskapsmessig nedskrevne verdien kan altså ikke legges til grunn ved formuesfastsettingen. For varelagre brukes verdien som allerede er fastsatt til inntektsskatt
(normalt laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi).
3.2 Aksjer og egenkapitalbevis
3.2.1 Børsnoterte aksjer
§ 4-12 første ledd:
«Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.»
3.2.2 Ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper
§ 4-12 annet ledd:
«Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 80 prosent av aksjens forholdsmessig andel av … selskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret …»
Den underliggende selskapsformuen beregnes etter forskrift § 4-12-2. Første ledd sier:
«Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar i inntektsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.»
Verdien av aksjen reduseres altså med både lovfastsatt rabatt (80 %) og eventuell gjeld i selskapet.
3.2.3 Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper
§ 4-12 tredje ledd:
«Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 prosent av aksjens antatte salgsverdi
… Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.»
3.3 Andre arbeidende eiendeler
Spesialregler gjelder bl.a. for akvakulturtillatelser, jf.
§ 4-17 tredje ledd:
«Akvakulturtillatelser verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien.»
4. Begrensning i gjeldsfradraget – «gjeldsreduksjon»
Rabatter på formuesobjekter kunne i prinsippet misbrukes ved at skattyter trekker fra hele gjelden, men bare formuesbeskattes for en redusert verdi. Dette motvirkes av skatteloven § 4-19:
Første punktum: «… skal skattyters fradrag for gjeld reduseres etter reglene i annet og tredje ledd.»
Annet ledd: «Den del av skattyters gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av eiendel som gir grunnlag for reduksjon … og verdien av skattyters samlede eiendeler, verdsettes med samme prosentsats som eiendelen.»
Prop. 1 LS (2016–2017) pkt. 4.1.3 understreker at formålet er å «hindre at skattyter får fradrag for en større del av gjelden enn den andel av formuesobjektet som kommer til beskatning».
Eksempel: Har en personlig aksjonær aksjer verdsatt til 80 % av reell verdi, skal 20 % av relatert gjeld også holdes utenfor fradragsretten.
5. Særskilte problemstillinger
5.1 Arbeidende kapital eid gjennom holdingselskap
Selskapet er selv fritatt for formuesskatt (§ 2-36), men aksjonæren beskattes for aksjene etter § 4-12. All operativ kapital i underliggende datterselskaper reflekteres dermed indirekte i aksjonærens formuesgrunnlag, dog med 20 % rabatt.
5.2 Vekstbedrifter med store immaterielle verdier
Når formue beregnes etter skattemessige verdier, kan egenutviklet immateriell kapital være lavt eller null verdsatt. Resultatet er at aksjonærer i kunnskapsbedrifter ofte får et relativt lavt formuesskattegrunnlag sammenliknet med bokført egenkapital eller markedsverdi.
5.3 Internasjonale forhold
Aksjer i utenlandske selskaper som ikke oppfyller dokumentasjonskravet verdsettes til 80 % av antatt salgsverdi (§ 4-12 tredje ledd). Kan skattyter sannsynliggjøre en skattemessig nettoformue etter norske regler, vil de samme rabattene som for norske aksjer kunne benyttes.
6. Kort om fritaksmetoden og «arbeidende kapital»
På inntektssiden er selskapene fritatt for skatt på utbytter og gevinster som faller inn under fritaksmetoden, jf. § 2-38. Dette påvirker ikke formuesskatten direkte, men illustrerer at arbeidende kapital i selskap normalt bare blir beskattet som formue hos eieren – ikke som løpende selskapsinntekt.
Oppsummering
1. Formuesskatt ilegges bare på personlig nivå –
aksjeselskaper mv. er fritatt etter § 2-36.
2. Arbeidende kapital verdsettes gunstig:
• Driftsmidler: 70 % av skattemessig verdi (§ 4-17 (2)).
• Børsnoterte aksjer: 80 % av kurs (§ 4-12 (1)).
• Ikke-børsnoterte aksjer: 80 % av forholdsmessig selskapsformue (§ 4-12 (2)).
3. Selskapsformuen fastsettes netto etter forskrift
§ 4-12-2, og kan ikke settes lavere enn null.
4. Gjeldsreduksjon i § 4-19 sørger for at rabatten på arbeidende kapital motsvares av en forholdsmessig reduksjon i gjeldsfradraget.
5. Systemet gir således en viss lettelse for kapital som benyttes i næringsvirksomhet, men uten å fjerne formuesskatten helt. For selskaper med vesentlige immaterielle verdier kan likevel verdsettelsen bli svært lav, mens kapitaltunge bedrifter fortsatt gir relativt høyt formuesskattegrunnlag for eierne.